FERIESTART

Da var det endelig (vel, jeg har ikke jobbet mer enn ett par uker siden barselspermisjon, så bør vel ikke klage..!) ferie og vi har vendt nesen sørover. Først noen dager hos svigermor, og så drar vi ut til hytta. Deilige dager og forhåpentligvis bedre vær... Så langt har det vært mistrøstig regn og atter regn. 

I dag dro mannen og jeg ut til hytta og vasket rundt slik at vi skulle kunne lempe inn pikkpakk og bare kose oss over helga. Vi fikk nemlig en liten kalddusj da vi var innom hytta for en måneds tid siden - musebesøk i vinter.... 
Status ved ankomst: Funn av 2 døde mus og masse muselort
Status ved avreise: Nyvasket og velduftende, ren hytte og fornøyde hytteeiere. 

Til høsten skal vi sørge for å prøve nye kjerringråd mot musebesøk i hytta - brisk (einer) i alle sluk og tette alle nøkkelhull enda bedre... Vi får håpe det kan hjelpe. 

Deilig å vite at vi har vasket overalt før ungene skal begynne å løpe rundt der ute eller for Hermans del krype rundt. Og langt hyggeligere for oss voksne også å vite at muselort ikke er det man finner i krokene..! 

Ungene koste seg med farmor - og besøk av både grandtante og onkel mens vi var borte. Ikke hver dag vi ser noen av dem, så det var veldig stas. :-) 

Syns det triste været fordrer et litt muntert vers:

I morgen skal mannen og jeg på Green Day-konsert i Oslo. Han fikk billetter til konserten i bursdagsgave av meg i vår - mest på grunn av oppvarmingsbandet som er et Leeds-band, Kaiser Chiefs. Mannen er nemlig helhjertet Leeds fotballsupporter, og dette bandet er også det - i tillegg til å være fra Leeds OG spille bra musikk. Green Day er heller ikke å forakte, altså! Så vi holder nok ut hele kvelden :-) 

Gleder meg til en hyggelig kveld - forhåpentligvis uten regn.... 

HVORFOR ST.HANS A´?

Jeg har egentlig ikke tenkt så nøye på hvorfor vi feirer St.Hans og måten vi gjør det på før nå, jeg. Helt utrolig at jeg måtte bli nesten 40 år før det slo meg at jeg ikke visste det, gitt..! 

Frem med Google, Wikipedia og andre informasjonskilder:

Hvorfor heter det St. Hans?
"Sankthans , Sankt Hans, Jonsok eller Midtsommer er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes’ fødsel. Dagen feires den 24.juni og er oppkalt etter døperen Johannes’ danske helgennavn St.Hans. Dagen var helligdag inntil 1770 da den ble avskaffet ved festdagsreduksjonen. Dagen kan i Norge også kalles Jonsvaka som er norrønt og betyr ”våkenatt for Jon”. Sankthansaften feires 23. juni, kvelden før høytidsdagen, på samme måte som for eksempel jul-, påske-, og pinseaften."

Sankthansbål
"Sankthansfeiringen er knyttet til gamle før-kristne midtsommertradisjoner som har blitt markert på ulikt vis over hele Nord-Europa, oftere som en folkelig fest enn en kristen høytid. I Norge feires særlig sankthansaften som en sommerfest 23. juni mange steder, med store sankthansbål hvis været tillater det. Skikken med å brenne svære bål, særlig langs kysten, var opprinnelig en hedensk skikk. Før i tiden var det vanlig å tro at åker og eng som ble lyst opp av santkthansbålet ville bli ekstra fruktbare, og man trodde også at bålet ville beskytte mot onde makter.
Ilden skulle også holde heksene borte. Ifølge folketroen var heksene spesielt aktive midtsommernatt. De kunne for eksempel være ute for å samle ingredienser til sine trolldomsaktiviteter, eller de kunne være på vei til heksemøte på Blokksberg (en fjelltopp i Tyskland)."

Søt og romantisk St.Hans-skikk: Plukk blomster og drøm søtt…
"Ifølge gammel overtro kan jentene plukke syv ulike sorter blomster på St. Hansaften, legge dem under hodeputen sin når hun skal sove, og i drømmene sine den natten skal hun se sin fremtidige ektemann. Verdt å prøve jenter!"

Opplysningene ovenfor er sakset fra Mestergrønn sine nettsider, mestergronn.no

Vår St.Hans feiring bestod av koselig innendørs grillmiddag sammen med søsteren med familie da vi anså været for så usikkert at vi ikke ville legge ut på noen bålfeiring noe sted. Ikke vet jeg helt hvor de tenner noen bål helt i nærheten heller..? Vel, vi koste oss inne i alle fall - og for å være helt ærlig, så tror jeg ikke ungene ante så mye om at det var St.Hans en gang..! :-) Kanskje vi gjør mer ut av det til neste år? 

Nå har vi nedtelling til feriestart for familien (les: fri for meg) fra helga av, - da blir det hytteliv i to hele uker - gleder meg! :-)

Ivrig såpeboblegutt på hytta juli 2012

Da får vi håpe dette enkle mantra kan gjøre susen før årets hytteferie:

"Sol, sol, kom til meg - 
regn, regn, gå din vei!"

VIL DU HILSE PÅ CÆSAR?

Og nei, jeg snakker ikke om hotel Cæsar, men snarere vår egen stjerne, katten Cæsar. 

Cæsar - alltid litt på vakt...

Vi bor som nevnt på gården jeg har vokst opp på. Og inntil for 7 år siden var det full aktivitet i fjøset her med mjølkekuer, kalver og ungdyr. Og med tilhørende katter i låven - ikke alle våre, og det må nok sies at det slett ikke alltid var planlagte kattungekull som kom til verden... Katter som vokser opp med relativt lite håndtering, annen enn ved mating, blir relativt sky og ville av seg. Vel altså, tilbake til Cæsar. I ett av disse mindre planlagte kattungekullene ble han født. Han var den "uheldige" kattungen som var akkkurat for sen til å gjemme seg når vi en dag var på kattejakt... Og dermed ble hans skjebne å flytte inn til Atle og meg. Det kan jo diskuteres om det var en bedre eller verre skjebne enn å bo ute i låven. Vi var ikke helt enige om denne ideen i starten, kan du si..! Det ble noen dager i starten da vi ble spyttet og frest på mer enn noe annet, og den lille karen ikke visste hvor langt oppi hjørnet i vindfanget han fikk trykket seg. Etter mye godsnakk og ikke minst bestikkelser med makrell i tomat, så lot Cæsar seg overbevise om at vi var relativt ufarlige, og hjemmet kunne tas nærmere i øyesyn. Han fant seg ofte litt spesielle soveplasser, se bildene nedenfor. Fuglebrettet utenfor kjøkkenvinduet eller vasken på badet var helt glimrende hvilesteder i hans øyne. 

Cæsar beæret oss med å være vår samboer en lang stund, men han satte grensen ved ombygging av hjemmet og ikke minst innførselen av liten bylt med høye lyder, les:baby Henrik kom i hus. Da flyttet han enkelt og greit tvers over trammen og inn til mine foreldre der det ikke bodde noen høylytte barn på fast basis, i alle fall. Riktignok måtte han i større grad forholde seg til hunden Tussi, men de har en stilltiende avtale om at jaging foregår utendørs ser det ut til. Innendørs er det stort sett i alle fall våpenhvile. 

Det er fascinerende å se hvordan han til tross for at han nå er passert 8 år, fortsatt har mye av villkatten i seg. Kroppspråket ved overraskende lyder eller bevegelser viser at han er veldig på vakt fortsatt. Til tross for at han kan ligge rolig og sove i sofaen, farer han opp på en brøkdel av et sekund hvis han skvetter. Han er ikke spesielt glad i endringer i miljø og høye lyder. Så fort barnebarn kommer på besøk inne hos mor og far, får han panikk i blikket og stikker mot verandadøra for å bli sluppet ut. Unger er ensbetydende med bråkete, høye lyder og DET liker han ikke. Topsy derimot, som er født inne blant folk og har vokst opp med håndtering av både barn og voksne fra før hun åpnet øynene, har ikke noe av denne vaktsomheten i seg. Hun er langt mer tillitsfull i så måte. 

Misforstå meg rett - det finnes ikke mer kosete katt enn Cæsar, hvis du er voksen og enda bedre hvis du har et kroppsspråk som tilsier at du ikke liker katter så godt..! Tanten min, for eksempel, er ikke noe kattemenneske. Dette tar Cæsar som en real utfordring og ser seg nødt til å prøve å overbevise henne om katters fortreffelighet hver gang hun og onkel er på besøk. Du kan banne på at det er i hennes fang han skal ligge når de er her, og han tar veldig vanskelig hint om at han er uvelkommen, da. 

Det skal også sies at Cæsar ikke var, eller er, spesielt begeistret for at Topsy er kommet til gards. Hun har nok fått dugelig juling, og har lært seg å unngå ham så godt hun kan. Utrolig hvor territoriehevdende katter kan være. Det må jo sies å være en fordel at de har slått rot i hver sin husholdning her på gården. Hvis ikke, ville det vært lite husfred her, tror jeg! Utendørs holder de seg nok til hver sine områder der også, eller Topsy prøver i alle fall å unngå å terge på seg Cæsar. Hun har mer enn nok med bokstavelig å leke "hund og katt" med Tussi utendørs. De to har nemlig også samme avtale som Cæsar og Tussi innendørs, men ute er det fritt fram for kattejakt. Det verste er at Topsy er langt smartere enn Tussi og til tider der det ut som det snarere er "kattens lek med hunden" enn motsatt.  Moro er det i alle fall med disse dyrene! 

FØRSTE SKOLETUR

Tenk i morgen skal eldstegutten Henrik, stolt førsteklassing på sin første skoleavslutningstur. Det er bare et nytt kapittel i føljetongen "Hu hei, hvor fort tida går". Jeg syns jo ikke det er lenge siden han begynte i første klasse, eller rettere sagt, det er overhodet ikke lenge siden han ble født!!! 

Uansett, faktum er at nå er han godt over 6 år og har vokst masse bare det siste året, ikke minst i hodet. Det er moro å se hvor flink han er blitt både til å lese, skrive og regne på disse månedene - og hvor hungrig han er på å lære. Lover godt for de årene med skolegang han har foran seg. Håper det holder seg! 

Det er en spent og forventningsfull gutt som gleder seg til skoletur i morgen. Ferden går til jernbanemuseet på Hamar med buss fra skolen. Eneste lille skår i gleden er at han falt fra trampolina da han var på besøk hos en klassekamerat i dag, og har vondt i armen. Det er god bevegelighet i leddene, men litt ømt da vi tar på, så vi følger med - håper det går over. Han var ikke i tvil om at han ville på skoleturen, så vi får se hvordan ståa er i morgen tidlig... 

Vi har mimret litt også, for han ble veldig overrasket da vi fortalte at vi har vært på museet en gang før, da han var nesten to og et halvt år og Agnes Kristine ett halvt år. Da måtte vi fram med bilder og kikke på. Så blir det artig å høre om han ser igjen noe av det vi så på museet den gang, eller om det er andre ting han syns er kult i morgen! 

SVOSJ...!

Og vips så var vi allerede kommet til tirsdag denne uka - hvor blir tida av? Ei hjemmehelg med hva vi kan kalle varierende vær, men heldigvis overveiende sol og utevær er over. Vi har kost oss med tradisjonell fredagshjemmekino, sykling, skogstur, rabarbrahøsting, granskuddgelé-prosjekt, vedkløyving, bitteliten handletur og ikke minst familieportrett-maling! Puh - hvordan fikk vi plass til alt det på ei helg, tro? 

Agnes Kristine, Herman og jeg koste oss hjemme fredag ettermiddag med taco og film, mens Henrik og pappa´n dro på sommeravslutning på Juba. For anledningen hadde jeg impulsivt plukket med meg filmen Snehvit (ny versjon med Julia Roberts som den onde stemora) som vi jentene kunne se. Den var nok litt i overkant alternativ for vesla, som nok liker tegnefilmversjonen med et mer tradisjonelt bilde av prinsessen og prinsen bedre. Dvergene var morsomme da! :-) Og litt kult var det nok at Snøhvit lærte seg å fekte og slåss sammen med dvergene. Kvelden gikk i alle fall og guttene kom også fornøyd hjem. 

Lørdagen opprant med godt vær, så uteaktiviteter ble satt ut i livet. Vi startet med å spise frokost ute på vår deilige terrasse - dette er den delen av boligen vår jeg er aller mest fornøyd med, sammen med et stort bad. Vi praktisk talt bor her ute på sommeren - blir selvsagt ganske så rotete med alt pikkpakk vi drar med oss ut når fem store og små skal sette sine prosjekt ut i livet der, men skitt au - vi har et hus som er i bruk! :-)

Henrik var en driftig arbeidskar sammen med pappa´n sin store deler av formiddagen - de kløyvde ved til den store gullmedalje. All ære for innsatsen - vinteren kan gås lyst i møte med slik innsats. Bare synd at mamma´n ikke somlet seg til å ta bilde av arbeidsgutten mens han drev på... Han tok seg en pause da jeg var på farten med kamera - fikk vist fram den fine klokka si, da, mens Agnes Kristine lånte øreklokkene og "hjalp" pappa med vedkløyvinga. Hennes innsats er litt mer sommerfuglaktig, kort og flyktig! 

Agnes Kristine og jeg tok etter hvert med oss Herman på trilletur og plukket granskudd da jeg var nysgjerrig på å prøve å lage dette etter oppskrift fra bloggen til Glassveranda og tips fra lillesøster. Det ble da i alle fall "geléaktig" konsistens og kjempegod granskuddsmak - tror det blir helt ypperlig til alle viltmiddagene vi sikkert kommer til å ha utover høsten. Dere hører ironien, ikke sant? Målet må være å få prøvd det ut i alle fall! Lagde to varianter med mye og lite sukker i, så det skal kunne gå an og bruke til pålegg eller som istilbehør eller lignende også. Vi får se da, vettu! Artig å prøve nye ting i alle fall. Lørdagen ble avsluttet med deilig grillmat på terrassen sammen med mormor og bestefar. 

Søndagen derimot var ikke spesielt stabil værmessig sett - det ble en del inneaktivitet denne dagen, så mamma´n satte i gang noe jeg har hatt lyst til lenge, nemlig å lage et malt fot- og håndavtrykk familieportrett. Som tenkt, så gjort. Vi samlet hele gjengen på badet - av praktiske hensyn. Med maling, ivrige barnehender - og føtter, kan det fort sette spor, sjøl om vi bare bruker vannmaling. En liten strek i regninga, det blir veldig varmt på badet når man har gulvvarme på og alle skal drive der samtidig... Tror nok foreldrene var varmest ved prosjektslutt! Moro var det, men det er greit å gjøre slike prosjekt av og til. :-)

Forøvrig gikk dagen med til inne- og utelek mellom regnskurene. Jeg tok meg en liten tur og lekte litt med kamera. Moro å se hva man kan finne ut av knapper og innstillinger ved å ta mange bilder av samme objekt - kan jo ikke noe om fagfeltet fotografering, men prøve og øve kan vel ikke bli feil på det området, heller? 

Nå er jobbuka i gang igjen, og i morgen onsdag er det allerede gått ei uke siden jeg begynte opp igjen etter barselspermisjon. Som sagt, svosj, som tida flyr! 

FREDAGSFØLELSE!

Tenk da har jeg allerede vendt tilbake til arbeidslivet i tre hele dager. Litt vemodig etter en veldig koselig mammapermisjon sammen med lille Herman fra juli i fjor, men samtidig så er det jo godt å treffe gode kolleger igjen. 

De to forrige gangene jeg har vendt tilbake etter mammapermisjon har jeg startet opp igjen i 100 % stilling med en gang. Det har gått helt fint, men denne gangen har mannen og jeg kommet fram til at det kan være godt å jobbe 80 % i ett års tid i først omgang. Med eldstemann på skolen og to i barnehage, og begge foreldre i jobber med lang kjøreveg (40 min hver vei), så kan nok dagene bli lange nok for både små og store. Vi får prøve oss fram og se hvordan det går til høsten. Først skal mannen og Herman kose seg hjemme i permisjon ei stund, og så skal vi feriere litt. Vi skal kose oss på hytta vår og ta spontane utflukter etter vær og innfall, før høstens alvor begynner. :-) 

Det ser i alle fall ut som gutta koser seg så langt!

Glade gutter på skogstur!

I helga håper vi på fint vær, slik at vi kan være mye utendørs - vet det er ei snuppe som gjerne kunne tenkt seg å få satt det gamle lekehuset vårt i stand blant annet. Plenen gror vel også godt og trenger litt pleie... Eller rett som det er, ender vi opp med å gjøre noe helt annet i en helg uten konkrete planer. 

God helg!

VIKTIG MILEPÆL NÅDD - GRATULERER JENTA VÅR!

På søndag koste vi oss som nevnt i innlegget foran med en tur i skogen, men vel så viktig er det som skjedde etterpå. Agnes Kristine, som blir 5 i september, har fortsatt støttehjul på sykkelen, men har ymtet om at de skal tas av. Denne søndagen dyttet mormor på litt, og de ble enige om at nå skulle det øves... Som tenkt, så gjort, og tro det eller ei - i løpet av en kort ettermiddagsstund knakk hun koden og nå sykler hun på egenhånd. Tror dere hun er stolt, eller? Og det er vi voksne også! Supert, jenta vår - stolt av deg!

Hun var kjempekry da hun kunne vise storebror sine kunster da han kom hjem fra bursdagsselskap. Begivenheten ble behørig feiret med baking og spising av banankake sammen med mormor og bestefar på kvelden. En flott dag på alle måter! 

BILDER FRA SØNDAGSTUR I SKOGEN

På søndag var storebror Henrik i bursdag hos ei klassevenninne, mens vi andre tok beina fatt og vandret "innover åsen" en tur i finværet. Nydelig sommervær, for en gangs skyld..! 

Ingen planer, bare ut og gå, sjøl om Agnes Kristine hadde store planer om å klappe kuer og hester som gikk i beitene på vei oppover. Det kokte seg litt bort, da ingen av dyra turde å komme helt bort til oss, eller da de så ut til å finne på det, så sviktet motet hos vesla noe. Ja, ja, vi prata med dem på behørig avstand, som det heter. 

Herman tok seg en lur i vogna på vei oppover, men våknet da vi kom på toppen, mot hyttene. Her møtte vi mormor og bestefar som hadde vært på setra en tur med bil, og Agnes Kristine ville gjerne sitte på med dem ned igjen. Det er veldig godt å se at far (bestefar) begynner å komme litt til hektene igjen etter at han fikk en isklump i ryggen i mars. Det har vært en lang rekonvalesens, både fysisk og psykisk. Mannen har jo ikke vært vant til å måtte sitte rolig og ikke kunnet jobbe/ikke orket å jobbe i hele sitt liv. Nå begynner gnisten å komme igjen, syns jeg. 

Atle og jeg koste oss med en rolig tur ned igjen med en blid Herman sittende i vogna og en tilsvarende ivrig Tussi i bånd. 

Her er noen bilder fra turen vår - jeg liker å knipse, men er helt amatør, så ta det for det det er, - litt lek med kamera:

Samme tre, bilde tatt med og uten blitz - rart hvor forskjellig inntrykk det gir!

BOMULLSBRYLLUPSDAG!

For to år siden i dag hadde jeg en av de aller beste dagene i mitt liv. 11.juni 2011 giftet Atle og jeg oss og feiret dagen med låvebryllup sammen med familie og gode venner hjemme på gården der jeg er vokst opp. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg verken før eller siden har smilt så mye og vært så glad en hel dag. Ren og skjær lykke fra morgen til kveld! 

Jeg tar en liten tur nedover "Memory lane", jeg:
Dagen i forveien bød på et voldsomt regnvær og temperaturer som gjorde at i alle fall bruden var nervøs for om vi hadde nok tepper til folket under låvefesten - og om taket kom til å holde unna for regnet... Da vi var på låven for å øve på bryllupsvalsen på kvelden, så trommet regnet så hardt på taket at vi ikke hørte musikken en gang.... Huff.... 

Men det meste ordner seg til det beste, og bryllupsdagen opprant med fint vær og dermed var det en bekymring mindre i alle fall. Hår og sminke kom på plass, brudebukett ble husket, ringene husket og ungene var skjønne som brudepike og brudesvenner. Det eneste som ikke gikk helt etter planen, var at ungene glemte å spre utover blomsterblader på vei inn og ut av kirka, men det gjorde ingenting da de var så opptatt med å smile at de sjarmerte hele kirka og litt til! :-) Og tro det eller ei, men vi glemte å kysse inne i kirka, men det ble tatt igjen på kirkebakken og utover kvelden..! 

Herlig fest med nydelig mat fra restauranten LasseLiten på Gjøvik - beste tapas/grillmaten jeg noensinne har smakt, det samme sa gjestene, så da må vel det være sant? Greit å innhente tilbakemeldinger fra andre enn bruden som nok ikke er helt objektiv denne dagen? :-) 

Bryllupskaka var helt nydelig, bakt av ei dyktig dame ved navn Eva Helen Hobusch-Leirpoll. Helt etter to sjokoladeelskeres smak i alle fall, med hvitt sjokoladetrekk og sjokolademousse med bærlag innimellom inni. Mmmmm..... 

Koselige taler, flott musikk og super stemning - fikk nesten lyst til å gjøre dette hvert år! :-) 

Og festen i seg sjøl - vel, bruden var ikke klar for å gå og legge seg i firetida på morgenen, men da var det ganske få igjen til å feste med..! Godt vi sov hjemme på natta, så jeg bare kunne tusle inn til sengs i de små timer. Kjempeflott dag - men det aller, aller beste - alle dager etterpå sammen med mannen jeg elsker. DET er bryllupsgaven sin, det! :-) 

Og når jeg innledet med å si at det var en av de aller beste dagene i mitt liv, så er de tre andre beste dagene, fødselsdagene til ungene våre.  

SOMMERAVSLUTNING I BARNEHAGEN

Da er jammen et år til unnagjort og det er tid for sommeravslutning i barnehagen. Det er en riktig koselig stund, der alle foreldre og unger er invitert til spleiselag i barnehagen. Alle tar med litt mat, som settes på felles buffetbord, så koser vi oss i ett par timers tid. I år som i fjor var været litt utrygt, men det holdt, så vi satt tørre utendørs. 

Moro å se flinke unger opptre også - de fremførte flere små utdrag fra Hakkebakkeskogen. Vår lille frøken var stolt deltaker i gjengen som fremførte Pepperkakebakesangen til bakermester Harepus. 

Etter underholdningen var det mat og is, og ivrig frilek for ungene. Vips, var to timer gått og avslutningen over. Vi er utrolig heldige som har ungen vår i en barnehage der det jobber engasjerte og omtenksomme ansatte, og ikke minst i en helt nybygd barnehage med flotte utearealer. Inntil i fjor vår holdt barnehagen til i gamle, leide lokaler der deler av barnehagen måtte stenges av utpå vinteren da det var usikkert om taket holdt, vannet frøs til tider og det var veldig kaldt innendørs. Utearealene var også veldig "stusselige" som vi ser herover... Det eneste som egentlig gjorde at du snakket varmt om barnehagen da, var de ansatte som virkelig brenner for ungene "sine".  Stor applaus til alle sammen! 

VET DU HVA EN BUZZADOR ER?

Siden 2009 har jeg vært medlem av www.buzzador.com. Dette er et firma som fungerer som et mellomledd mellom bedrifter som vil få testet sine produkter og forbrukere som kan teste produktene. 

Enklere sagt, som buzzador får du muligheten til å være med på kampanjer der du mottar vareprøver av forskjellig slag og tester disse sjøl og deler ut til venner og bekjente for at de også skal teste dem ut. Etter at du og venner/bekjente har testet produktene, gir du/dere en tilbakemelding til produsenten gjennom å skrive en sluttrapport på www.buzzador.com sine nettsider. Konseptet Buzzador ble startet opp i 2005 og baseres altså på at den mest virkningsfulle reklame for et produkt, er en venns anbefaling. 

Det er gratis å melde seg som buzzador, og du melder deg på til de kampanjene du inviteres til å delta i, basert på interesser du har angitt. Man plukkes ut til å delta hvis man oppfyller kriteriene som er satt av produsenten. Noen kampanjer innebærer at du får vareprøver til deg sjøl og til å gi bort, andre kampanjer innebærer at du tester et produkt og returnerer etter testperiode, eller får kjøpe det til en god pris. 

Jeg har deltatt i en rekke forskjellige kampanjer og er nå med i en kampanje for Knorr sauser. Så langt har familien testet ut Knorr kremet fiskesaus - som falt i smak hos store og små. Nydelig til torsk i alle fall! :-) Anbefales! Vi har planer om å teste ut de to andre sausene også snart, har fått bearnaise saus og carbonara med persille og urter-saus også. 

Som dere ser, rakk jeg ikke å ta bilde før tallerknen nesten var tom for saus.... Det må sies å være god reklame for sausprodusentens del, vel? :-)

Svigermor var også med på testingen av fiskesausen og fikk med seg en pose bearnaisesaus hjemover da hun dro. Testerne får også gjerne en kode som de skal bruke for å gå inn på en nettside og gi sin tilbakemelding av produktet. Her overlot svigermor den oppgaven til meg, for som hun sa "Jeg tar gladelig i mot denne sausposen, for det er den bearnaisesausen jeg bruker til vanlig. Så for min del kan du skrive at dette er den beste bearnaisesausen - og det mener Rune også (svoger)." Må vel også sies å være god reklame, eller? :-)

BILVASK, BRYLLUP OG ANNEN HELGEKOS

Denne helga ble innledet allerede torsdag i grunnen da farmor kom på besøk. Det er alltid hyggelig når hun kommer på besøk (jeg er heldig med svigermor, nemlig!), og denne gangen har hun attpåtil tatt på seg å se etter unga mens Atle og jeg skal i bryllup til en tidligere kollega av meg. Dette innebærer til og med at vi overnatter borte - første natt borte fra minstemann Herman. Det blir litt rart, men jeg har få kvaler med å la ham være igjen i farmors gode hender. De har funnet tonen så godt at det er en fryd! 

I tillegg ble Agnes Kristine veldig glad da farmor også fikk til å bli med på besteforeldredag i barnehagen fredag - alltid stas å vise fram farmor (og mormor og bestefar, altså, men de bor jo vegg i vegg med oss). De hadde visst kost seg veldig i barnehagen og ungene hadde stolt hatt underholdning der Torbjørn Egners Hakkebakkeskogen var tema - Agnes Kristine var stolt bakerjente, etter hva jeg forstod. 

Atle og unga tok seg også av bilvasken fredag ettermiddag - noe som er litt av et skue og ikke minst å være tilhører til..! Det må sies at det ikke alltid er helt enighet om alvor og lek i denne prosessen. Pappa´n var ikke spesielt begeistret for kalde dusjer med hageslangen, kan du si...

Bryllupet på lørdag var en flott opplevelse! Både brud og brudgom stilte i flotte bunader, og det samme gjorde mange i slekt og av gjestene forøvrig. Denne gangen hadde jeg valgt lettere antrekk med sommerlig tunika og tights i kirka og kjole i festen etterpå, ellers har jeg jo bunad, altså. 

Riktig morsomt var det at selve "årsaken" til at disse to fant hverandre, også fikk sin plass i bryllupet. Bruden trente nemlig dølahingsten til brudgommen og vant begge herrenes hjerter i prosessen. Hingsten  ved navn Moklompen hadde derfor en helt naturlig rolle under fotograferingen utenfor kirken - mellom sine to eiere. Brudeparets nydelige datter var skjønn brudepike i bunad. 

Legg merke til den morsomme bryllupskaka! 

Festen ble avholdt i løsere snipp i det flotte nye ridehuset paret har fått bygd på gården sin - noe som ga en både koselig og kul ramme rundt feiringen. Vi nøt festen til sene morgentimer (litt pga problemer med å få drosje tilbake til hotellet, men alt ordnet seg til slutt, heldigvis!) og nøt å kunne stå opp og gå ned til ferdig frokost bare oss, uten unger en morgen. Litt luksus når det til daglig er 3 unger å ordne til frokost først... Misforstå meg rett - elsker dem over alt på denne jord, men innimellom er det godt med litt bare Gina og Atle-tid også. Men godt å komme hjem til dem på søndag!